Jeg er en jente på 19 år som har ridd fast siden jeg var 9. Jeg begynte å ri på Skjerven gård i maridalen. fortsatte deretter på en nordlandshest som het Romeo. så gikk turen videre derfra til øvre fossum gård og der red jeg ca i et år. Begynte så å ri maridalen igjen på Turid,moren til romeo. men fant ut at jeg ville bli forrytter for en ny hest. da ble jeg forrytter for Trøbbel en litt fartsglad kaldblods. Han flytta fra Hauger gård til Store brenninga i maridalen. Red på han i over ett år! Stelte også en araberhoppe ved navn Mira i ett år, men det ble slutt når jeg endelig fikk lov til å kjøpe egen hest. Men besøker henne en gang i blant. Etter mye mas på foreldrene mine i flere år fikk jeg endelig lov til å kjøpe meg hest. Men avtalen var at jeg skulle betale for alt selv,og dette gjør jeg også den dag i dag:) Fant den polske fullblods araberen Wielki Prozcero. Var å prøvde han og ble hodestups forelska :) kjærlighet vede første blikk! Men desverre var ikke jeg den eneste som hadde ringt på han,det skulle nemlig komme flere. Jeg skulle egentlig se på en annen hest men fant ut at det var Prozcero jeg ville ha! Og så snakka jeg med eierne hans ,og de hadde funnet ut at vi var perfekte for hverandre så de hadde sagt til de andre som skulle prøve han at han desverre var solgt! gjett om jeg ble glad da=D Nå har jeg hatt han i snart 3 år, og er fortsatt like glad hver gang jeg ser han og den søte nussemulen hans<3 Jeg interesserer meg for barokkridning, men kunne også tenkt meg å starte på noen små westernstevner:) Skal utdanne meg som veteropat, noe jeg gleder meg voldsomt til. Eller om noen år skal jeg kjøpe meg småbruk. Det finnes vel ikke noen bedre følelse enn å titte ut stuevinduet og se hestene gresse?! Det tror ikke jeg;)

Hest:)!